Såg en aldeles nydelig film natta som var.
Tenkte å skrive litt om den og legge inn noen bilder. Den er absolutt verdt å se!
Letters to Juliet
"Sophie (Amanda Seyfried) er en jente fra Amerika som jobber for New York magasinet og er en fakta sjekker. For å få litt mer spenning i livet bestemmer hun seg for å ta bryllupsreisen på forhånd med hennes jobb avhengige kokk forlovede Victor (Gael Garcia Bernal) til Verona. Men den jobbavhengige Victor bryr seg ikke om romantikken som er i Italia og bruker heller all sin tid på å undersøke for restauranten han snart skal åpne, han ignorerer Sophie. Den ensomme Sophie oppdager ved ett rent tilfelle ett usvart "letter to Juliet" som er skrevet av ei som heter Claire rundt 1950. En av mange brev som ble skrevet til Juliet, brevene blir svart av de som kaller seg "secretaries of Juliet". Sophie svarer på brevet og ganske snart etter dukker den eldre Claire (Vanessa Redgrave) opp i Verona sammen med sitt kjekke advokat barnebarn Charlie (Christopher Egan) som jobber for menneskerettigheter.
Charlie og Sophie liker ikke hverandre i det hele tatt. Charlie er veldig brysk mot Sophie, men hun er sarkastisk mot han. Claire håper fortsatt på å finne hennes store kjærlighet, Lorenzo Bartolini. Sophie tror at Claire sin historie kan hjelpe henne med skrive karrieren hennes og bestemmer seg for å hjelpe henne å lete. Det som skjer framover i filmen er svingende romantikk. De leter etter mange Lorenzo Bartolini's. Etter å ha lett i mange dager, finner de ut at en Lorenzo Bartolini er død. En sint Charlie gir Sophie skylden for hans bestemor's tristhet. Han kjefter på henne og sier at hun ikke vet hva det vil si å miste noen, noe som gjør at Sophie blir lei seg og løper vekk. Claire, som får med seg den lille diskusjonen, forteller Charlie at han tok feil og at Sophie sin mor forlot henne da hun var liten. Neste dag innsisterer Claire at Charlie skal si unskyld til Sophie under frokosten og det gjør han. Etter middag går Sophie ut med Charlie og snakker med han om kjærlighet, så kysser han henne plutselig.
Neste morgen, dette er den siste dagen de har å lete etter Claire sin store kjærlighet. Calire får ett innfall og vil stoppe ved en vingård og sier til Charlie at hun vil stoppe der for å ta en farvel drink for Sophie. Mens Charlie kjører nedover veien ser Claire en ung mann som ligner helt nøyaktig på hennes Lorenzo. Hun roper til Charlie at han må stoppe og det gjør han. De oppdager at denne mannen er Lorenzo Bartolini's barnebarn. Claire og Lorenzo finner hverandre endelig igjen etter 50 lange år.
Tilbake i New York bestemmer Sophie og Victor seg for å gjøre det slutt. Sophie reiser tilbake til Verona for å være i Claire og Lorenzo's bryllup. Hun finner Charlie der med en annen dame, Patricia, og løper vekk. Charlie kommer for å finne henne ( i en klasiske balkong setting) og hun innrømmer at hun elsker han, men ber han om å gå tilbake til date'n sin. Charlie forteller Sophie at den jenta faktisk er kusinen hans, Particia og ikke hans ex Patricia. Han forteller henne at han elsker henne og at han kun vil ha henne. Han er uheldig og faller ned fra balkongen og de kysser hverandre mens han ligger på bakken."
Er du glad i romantikk og tårevåte historier sånn som meg,
så er denne filmen absolutt å anbefale.
